Gå til hovedside

Gå til neste del..

Hyggelig rast på Holmen

● Gapahuken eller gapaskjulet ble ofte brukt av tømmerfløtere og skogsarbeidere rundt begynnelsen av 1900-tallet og fram til andre verdenskrig.

● De var som oftest laget med tre vegger og skråtak. Sideveggene ble laget som en tett
skigard, mens taket ble dekket med never dersom den skulle brukes over lengre tid.

● ”Nyingen” var bålvarianten man oftest brukte sammen med gapaskjulet.

---

Som kajakkpadler har jeg ikke kunnet unngå å treffe på ”vindskyddene” som står overalt der folk ferdes i skog og mark i Sverige. Svenske myndigheter setter ut slike for ”friluftsfrämjandet”, og med godt hell. Etter å ha besøkt en del slike ”vindskydd” er det klart at de er mye brukt og særdeles godt besøkt, spesielt de som står i sammenheng med turstier og –løyper. I Bohusleden, en 37 mil lang turløype fra Gøteborg til Strømstad, er det utrolig mange av dem, og de besøkes av 100-talls mennesker hvert eneste år. De finnes også i stort antall langs vannveiene og innsjøene til stor glede for kajakk– og kanopadlere samt andre som ferdes på vannet. Jeger- og fiskeforeningene setter dem ut i STORT antall ved fiskevann.

TIPS: Vil du søke på nettet, start http://www.google.no og søk på ordene vindskydd, gapahuk og gapahuker. Klikk på Bilde, og du får opp utrolig mange bilder.

Gapahukene har en stor variasjon i konstruksjonsmåte og utforming, men de har alle som formål å tilby en koselig rasteplass med ordnet ildsted og muligheter for overnatting om nødvendig. Som rasteplasser og ly i dårlig vær er de uovertrufne, og de er et mål i seg selv å gå eller padle til. De er utvilsomt et godt middel til å få folk ut i naturen med alle de positive virkningene det har.

Disse positive sidene ønsker prosjektet også å overføre til Vansjø og området rundt. Den negative omtalen av Vansjø i media har gjort at svært mange folk i distriktet unngår denne naturperlen når de skal på tur, rett og slett fordi de tror fullt og fast på alt de leser i avisen eller hører på radio.

Prosjektet ønsker å rette opp dette inntrykket ved å tilby rasteplasser ved Vansjø som folk kan gå til og oppleve denne perlen slik den vitterlig er. Bildet til høyre er tatt tidlig i november 2004 fra en kajakktur i Vansjø. Vannet var klart og fint, og det var stille og fredelig. Jeg var ute i 5 timer og så kun noen få mennesker på denne flotte søndagen.

Gapahukene kan bygges på mange forskjellige måter. Man kan bruke alt fra helt tømmer til vanlig reisverk og bord. Man må ta i betraktning hvor huken skal ligge, hvor vanskelig det er å få fram materialene, hvor stor slitasje det er på den og hvor mye vedlikehold den trenger. Laftede gapahuker av helt tømmer er de mest solide og holdbare samtidig som de krever relativt lite vedlikehold.

Bilde 3 viser en huk av tømmer som er kantskjært slik at stokken hele veien har en tykkelse på ca. 20 cm. Deretter er det brukt lafteknuter i hjørnene og lagt tregulv innvendig. Det er imidlertid ikke brukt en tverrstokk foran på taket, noe som gjør at taket blir salrygget og går i stykker over tid. Taket er også litt lite Denne huken er imidlertid en kraftig forbedring i forhold til de andre to.

Bilde 4 viser også en skikkelig laftet huk. Her er det jordgulv, men taket går godt ut til sidene og beskytter godt. Det er lagt grunnmurspapp og torv på taket.

Kantskjært tømmer på Lången

Bilde 5 viser en variant fra bilde 3. Sideveggene gir bedre beskyttelse, men taket er litt i snaueste laget. Det var fuktskader i alle hjørnene. Mursteinsildstedet var imidlertid utrolig malplassert.

Bilde 6 viser sammenkoblede huker hvor stokkene er festet inn i en stolpe i åpningen. Litt store åpninger med dårlig beskyttelse og for lite tak.

Bilde 7 viser en heller enkel variant av to tømmerhuker i Skjeberg. Gode tak, men jordgulv.

Bildet er hentet fra: http://www.skjebergojff.no/oppsjo.html

Bilde 8 viser en kunstnerisk variant av en dobbelthuk på Tynset. Tømmerstokker som stolper, villmarkspanel og torvtak ser veldig artig ut, men det er liten beskyttelse inn i åpningene og det er jordgulv. Teknikken kalles stavlaft.

Mere kantskjært tømmer på Daletjern

Bilde 9 viser en huk av kantskjært rundtømmer ganske lik nr 3 og 5. Denne har et noe bedre tak, men sidebeskyttelsen er kanskje noe snau.

Huk i reisverk og kledning ved Sökärrsön

Bilde 10 viser en gapahuk i reisverk og bordkledning. En enkel og ganske rimelig huk som ligger langt unna allfarvei, noe som sikkert var medvirkende til valg av byggemetode. Ikke spesielt pen, men beliggenheten veide opp for nesten alt. Ganske godt tak, gulv og ikke for stor åpning var positive trekk.

Lafteplankhuk på Holmen

Bilde 11 viser en gapahuk i lafteplank. Denne gjorde et utrolig godt inntrykk. Huken er romslig uten å være for stor, og den så ut til å være lett å vedlikeholde. Bunnstokkene er to jernbanesviller,
taket har grunnmurspapp og torv og det er tregulv. Taket er imidlertid i snaueste laget, for hjørnene mot syd har fuktskader. Sammenlignet med en laftet huk, så er nok materialmengden bare en tredel i denne.

Liten koie/røst på Stensmyren

Bilde 12 viser en variant av et vindskydd som var meget praktisk. Taket ligger på en ramme av impregnerte stokker, og det er gulv innvendig. God overnattingsplass for tre personer. Denne er det utrolig lite å vedlikeholde på samt at den nok er ganske rimelig. Man kan tenke seg en variant med tjærebredd tretak i stedet for stein.

Utedo

Bilde 13 viser en utedo som nesten alltid står i sammenheng med vindskyddene i Sverige.

Gå til neste del..